Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Niende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102
ekstatisk jubel over enkelte metallklare, spirallig-
nende triller og løp.
Men la mig ikke glemme å takke dig for ditt
lange, morsomme brev, som lot mig opleve Paris
på annenhånd. Bruddstykkevis leste jeg det høit
for min kollega Laurense. Hun festet sig mest ved
din bemerkning om at man fikk så lite poteter til
maten dernede og uttrykte sin dypeste medfølelse
med dig. Men samtidig fikk hun en kjærkommen
anledning til å triumfere.
— Nei, det er nok best at vi er her vi er, san!
var den slutning hun kom til, og du skulde sett hen-
nes veltilfredse åsyn da hun sa det. Det var gull
verdt.
Siden jeg sist skrev er Olga blitt fru Ola Sand-
bakken.
Store festligheter i den anledning, selvfølgelig.
Olga var fager som brud i hvit, blank silkekjole av
frøken Svingens fabrikat. Først vilde Olga ha den
kort foran og sid bak for å være riktig tipp-topp
moderne, men det kunde ikke Olene Svingen «se for
sig», hvilket i dette tilfelle vel var det beste. Olene
fikk sin vilje, og kjolen blev, for å bruke hennes
eget uttrykk «svært forsiggjort» med rynker og
blonder allevegne. Myrtekransen var fra Olenes
blomsterpotter.
Olene holder regnskap over hvor mange bruder
hun har forsynt med myrt. — Neste gang blir det
den tredevte! betrodde hun oss med munnen full av
knappenåler. Jeg dultet kraftig og betydningsfullt
til Laurense som rødmet sterkt.
Ola i sin nye sorte dress var jo ikke så ledig som
han pleier være, men i betraktning av at han var
brudgom tok han det hele svært greit. I knapp-
hullet hadde han en stor kvast av myrt, nesten en
hel potteplante forekom det mig. Det var nokså
fortryllende. Laurense var i sin storblomstrete gule
og lilla. Den satt som et pølseskinn oventil og
sprakk ustanselig i sømmene, først i kirken da be-
vegelsen helt overmannet henne og hun fikk et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
