Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tiende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bag
fremsier «Kom mai, du skjønne milde, gjør våren
atter grønn». Ett av to.
Jeg vet ikke om du noen gang har sett årets må-
neder billedlig fremstilt. Det har jeg. Skredder
Olsen hjemme hadde alle tolv i glass og ramme, og
var det noe jeg misunte den trege, blekfete Tea
Olsen som gikk i klassen vår, så var det disse bil-
ledene samt en voksduk med store, blå roser. Jeg hu-
sker så godt at Jeg høilydt uttrykte min beundring,
og at Tea sa med tilfreds mine: — Ja, det er ameri-
kansk voksduk. Dette at det het amerikansk voks-
duk gjorde jo det hele ennu mere vidunderlig. Av
billedene husker jeg særlig godt «Januar» og «Maw.
Januar gikk på skøiter 1 rød fløielsdrakt med hvit
hermelinsbesetning og var nokså adstadig i all sin
deilighet. Mai derimot kom flagrende ut fra skogen
i lysegrønt, florlett gevant med smil om munn. På
lubne små føtter — sikkert minste damenummer —-
svevet hun avsted mens hun drysset blomster ut av
et stort overflødighetshorn. Å, hun var underskjønn!
Tea sa fritt for å være henne, og jeg sa fritt for å
være henne, så begynte vi å trette og dermed var
det slutt på vennskapet mellem Tea og mig. Siden
tok det sig aldri op igjen. Men mai med sine dan-
sende lette trin og hodet leende tilbakekastet i hen-
rykkelse vil jeg huske så lenge jeg lever.
Hun er til, det tror jeg fremdeles, jo jeg gjør.
Ser jeg ikke spor av henne overalt her? Hver natt
danser hun mellem trærne og utfører sine vidunder-
lige forvandlingsnummer. Som den ekte kvinne hun
er, elsker hun å drapere. Her inne hvor jeg sitter
er det gardiner og baldakiner av løv allevegne, og
inatt har hun hatt fioler, gjøkesyre og konvaller 1
sitt overflødighetshorn og drysset dem ut over skrå-
ningene her. Mai er mitt ideal. Jeg skulde ønske
jeg var som henne, alltid glad, leende, dansende,
mild og god, uendelig gavmild, en lykke for menne-
skene. Men når man lever, ikke bare 31 dager, men
hele året om, kan det bli vanskelig nok å følge
dette idealet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
