- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
113

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tiende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

113

hegg og bøk leker med sol og vind og siler lyset
gjennem løvet.

Den som bare visste navnene på alt det som
vokser og gror i denne haven. Her er alle slags
lønn, blodlønn og hvitspraglet lønn og lønn, hvis
blade er grønne på oversiden og røde på undersiden.
Her er sølvpil og blodhassel og tuja. Lind og ask
og poppel. Sølvgran og edelgran og buskfuru. Al-
mindelig bøk og blodbøk. Og alle slags frukttrær.
Og fordi her er så mange trær er det alltid et evin-
delig sus i luften. Ja, skulde man innlate sig på å
drømme våkne drømmer måtte det være her hvor
vinden alltid rasler i løvet, den som kommer lang-
veisfra, over havet, og taler i fremmede tungemål
om vidunderlige ting. Om liv og død, glede og lyst,
sorg og lidenskap, om kjærlighet, mest om kjærlig-
het. Hvis jeg ikke oversetter galt da.

Der hvor plenene slutter begynner naturparken,
i svak skråning ned mot elven. Her er det jeg sitter
med stoppesaker og skrivesaker på en benk full av
hjerter, bokstaver og årstall. Det gjelder mest mulig
å forene det nyttige med det behagelige. Strømpene
må stoppes og brev skrives, samtidig vilde det være
heldig om solen kunde brune det bleke fjeset mitt
og de røde nevene. Når veddemålet engang er vun-
net bør jeg visst i tillegg til diamantringen forlange
et halvt års gratis manicurebehandling. Jeg kjen-
ner riktignok en som sier at sånn skal hender se ut,
men det er bare noe idioti han kommer med for å
trøste mig.

Folk på disse kanter tenker visst ikke på annet
enn å forlove og gifte sig. Siste par som er gått
av stabelen er Astrid Bech og Ytter, maleren.

Helt overraskende kom det ikke efter alle hans
besøk her i huset. Astrid Bech er så ukunstnerisk
som vel mulig, så det blir nok balanse 1 det ekte-
skapet. Hennes vesen eier ikke krinkelkroker eller
avskygninger og er derfor uhyre tidsmessig. Likeså
umulig som hun vilde vært i rokokkoens tidsalder,
like godt passer hun inn i et hypermoderne miljø.

8 — Sigrid Boo.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free