- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
119

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ellevte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119

posisjon. Demokratiet og jeg nød både den ene og
den annen triumf her. Damene innbød mig til å
komme ned i lysthuset med håndarbeide, godseieren
lot mig lese avisen høit for sig, Lotten opsøkte mig
både sent og tidlig, lånte bøker og klippet av under-
tøimønstre. Det tegnet til å bli den rene idyll, når
undtas det at Laurense samtidig blev en smule for-
stemt.

Så begav det sig at den ene av fru Bever-Han-
sens piker fikk et tilfelle i maven. Fru Bever-Han-
sen var gråteferdig i telefonen, ikke av medynk
med den syke, men av medynk med sig selv, som
måtte klare sig med én hushjelp. Hun bønnfalt sin
mamma om hjelp i nøden, og fru Bech gjorde som
alle mammaer verden over, hun tok av sitt eget og
gav henne, d. v. s. hun sendte mig inn til byen.

Egentlig oplagt på den jobben var jeg ikke, for
under givne omstendigheter er tre-fire dager en
evighet. Denne tilståelse overlater jeg til dig selv
å tolke på rette måte. Men det var jo ikke spørs-
mål om lyst eller ikke lyst, jeg strammet mig op
med et godt valgsprog: Gjør din plikt uten å se til
høire eller til venstre, og drog avgårde. Fru Bever-
Hansen var forresten svært hyggelig mot mig på
sin måte, men enten fru Bever-Hansen er hyggelig
eller uhyggelig gjør hun ende på folks nerver. Hun
feiler alltid et eller annet og sover aldri, absolutt
aldri. Dette er hennes egne ord vel å merke, for
hun ser glimrende ut, rød og hvit, og spiser som
en hest.

Det varte ikke lenge før piken på kjøkkenet syn-

tes hun måtte orientere mig. — Jæ ska akkerat si
hvad det er hu" mankerer, sa hun med et blikk som
den der er skjenket allverdens visdom. — Mannen

hennes er for snild! Akkerat! Det er det han er —
At en mann vil sæ sjæl så møe vondt, Di!

Timevis kunde Janna legge ut om disse ting på
rammeste østkantmål. Hadde enda frua vært noe
pen! Da kunde hu” forståttn. Men hu" var ikke
mere enn så atte de fleste kunde måle sig med "a.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0121.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free