Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ellevte rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
Jeg var selv ikke høi i hatten, men jeg måtte
vært av sten om jeg hadde kunnet holde mig alvor-
lig ved synet av Laurenses tragiske holdning. Mel-
lem to tordenskrall opfordret jeg henne til også å
holde paraplyen parat, for blev det slik at vi måtte
ut av huset, kunde hun være sikker på at det reg-
net. Hun mottok mine bemerkninger høist unå-
dig og sa at hvis jeg hadde noe å angre på burde
jeg gjøre det nu istedenfor å ligge der og tøise. Jeg
svarte da at Jeg behøvde ikke tordenvær for å angre,
men at jeg var like villig til å gjøre det i godvær.
Det syntes Laurense var formastelig tale. I det
samme kom et veldig lyn og Laurense sa: — Der
kan du se!
Lyset gikk og kort efter kom Lotten labbende
over loftet, redselsslagen og forslått allevegne efter
å ha støtt på både det ene og det annet i mørket.
Med et byks kastet hun sig op i sengen min med
den følge at madrassen med et brak gikk i gulvet.
Vi hylte og lynene blaffet, og tordenen dundret og
Laurense skrek og ropte: — Er det slått ned? Er
det slått ned? For en ballade! Under maset med
å komme op av den ubekvemme stilling med hodet
i gulvet og benene opover begynte Lotten å le, og
endte med å få veritabel krampelatter. Laurense
trodde at Lotten var blitt vanvittig av skrekk og
hvinte høit.
Omsider blev det da en ende på spetaklet, og
skrekken efterfulgtes av en oprømt stemning. Der
finnes ikke i verden noe koseligere enn en prat om
natten når tordenslagene blir fjernere og fjernere
og regnet lettner. Og da uværet var helt over er-
klærte Laurense at hun trengte en kopp kaffe oven-
på skrekken. I prosesjon begav vi oss så ned i kjøk-
kenet hvor Laurense tendte op i den gamle komfy-
ren, da strømmen fremdeles var borte. Lotten tok
ut grammofonen, og vi hadde et henrivende lite
nachspiel.
Men da noen dagen efter spurte Laurense om
hun hadde vært redd må du ikke tro hun vilde inn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
