- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
126

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ellevte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

126

og oprinnelig. Ikke brydd av klasseforskjell. Å, av
og til kan jeg misunne alle andre. Mange menne-
sker ser ut til å være tilfreds med livet bare de
sitter med en varm kaffekopp foran sig. Jeg er
nesten alltid bunnulykkelig, jeg.

Ore.

Kjenner du tonen? Litt forloren og litt ekte
skepsis, litt forloren og litt ekte tungsinn, litt for-
lorent og litt ekte humør. En meget benyttet Op-
skrift for moderne unge pikers omgangstone. Jeg
taler ikke som den der er høit hevet over den. Tvert-
om. Når man arbeider med sine hender og er nødt
til å henge i da utvikler man en omgangstone som
er nesten ennu verre. Det godmodige og overbæ-
rende går sin kos, de kontante svar ligger alltid
ferdige på tungen. Man blir kjepphøi. Kvinner
har forferdelig lett for å bli kjepphøie. Jeg vil svært
nødig bli kjepphøi, men jeg har gode anlegg.

Neste dag, altså igår, var det strålende vær
igjen. Astrid og Ytter kom bilende fra byen med
en hel ladning av venner og bekjente. Den bunn-
ulykkelige lo så det klang gjennem huset og så ut
til å more sig storartet.

Det blev adskillig ekstra bryderi for oss på kjøk-
kenet. Laurense brummet noe om at slik var det
bestandig når Bech selv var borte, og erklærte at
hun gav ikke to øre for ungdommen nutildags. Litt
hjalp det jo at flere av gjestene på Lottens anmod-
ning kom ut og gav sig i snakk med henne. En av
dem, en blond, liten sprett som tilbød sig å røre i
grytene for henne, blev efterpå erklært for å være
en god gutt.

Det blev et lystig selskap. Der var endog dem
som interesserte sig for stuepiken. Du kjenner ty-
pen. Han som henger i døråpningene og matlei
ser på dansen, men som kvikner til når han kom-
mer i nærheten av bordet med flasker og glass og
forsøker å muntre sig med stuepiken. Typen er
uundgåelig i ethvert større selskap. Enten gidder

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0128.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free