- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
133

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolvte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

133

det ikke var for det at jeg i grunnen legger an på
å få ham til å le. For selvfølgelig mener jeg ikke
halvparten av det jeg sier, men han er så komisk
når han kniper øinene igjen og tenker: For noen riv
rav ruskende gærne idéer slike småpiker går og tuk-
ler med. Han er i grunnen nokså søt og uskyldig
Ytter også. Som alle menn er, tross alt! Tross alt!

Det er vondt å ha for godt hjerte. Når han f. eks.
spør mig: Hvad kunde nu De ha lyst til å male
da, Helga?, så venter han å få et svar som er him-
melropende latterlig, og jeg på min side synes ikke
jeg kan skuffe ham. Da jeg en dag sa som jeg
mente at jeg vilde male elven, slik som vi ser den
fra et gløtt i haven, ustanselig strømmende under
orekrattets grønne kupler, sa han: — Uff, så senti-
mentalt! Det passer ikke til Deres nese å være
sentimental. Sandelig blir det vanskelig når ens
tale og tanker skal være 1 stil med nesen.

Du sier i ditt brev at den eneste som du ikke
kan få noe ordentlig inntrykk av er — chaufføren.
Jeg vet ikke om det er riktig fintfølende av dig bare
å kalle ham chaufføren. Riktignok er du nettop
blitt presentert for en fransk greve, men allikevel
— husk vi er alle mennesker. Du skal få lov til å
kalle ham Hans. Jeg synes Hans er kjekt, raskt og
greit.

Jeg forstår godt hvorfor du ikke har fått et klart
billede av ham. Det er ingen sak å skildre folk som
er latterlige, dumme eller mindre sympatiske. Det
faller så utrolig lett i pennen. Men når man skal
til å rose da sitter man der hjelpeløs og fomler med
alle de superlativer man har slitt ut i hverdagslaget
til ingen verdens nytte. Tydeligst ser man det i
avisartikler. Den ondskapsfulle artikkel er ofte
blendende morsom, saftig, vittig, full av innfall.
Men den rosende artikkel er bare et skjønnsomt ut-
plukk av gamle fraser, hvorigjennem vi ser perso-
nen som i tåkedis.

Du forstår — han er forferdelig søt, det vi kvin-
ner mener når vi sier at en mann er søt. Niognitti

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free