- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
136

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolvte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

136

Jeg har fått brev fra lærer Opstad. Han har mis-
forstått mig totalt. Han tror det er mig selv og
mine egne dyder jeg har agitert for. Derfor skrev
han bl. a.: Jeg har grunn til å tro at De gjengjelder
mine følelser 0. S. V., og meget annet i samme ret-
ning. Jeg var aldeles fortvilet. Hvem hadde drømt
om at det skulde bli resultatet?

Jeg har skrevet tilbake og gjort forsøk på å redde
situasjonen så godt jeg kan. Men jeg klarer nesten
ikke å le av det engang. Og jeg tør ikke for mitt bare
liv treffe ham mere. Han er selvfølgelig aldeles ra-
sende. Det er takken for at man strever og strir for
at andre skal bli lykkelige. Hvad du gjør, så for-
søk ikke å gifte bort dine venner og bekjente, du
får bare selv uleilighet av det.

Nei, nu må jeg gå, ellers blir Laurense sur, og
det er det verste jeg vet. Da går hun stum om-
kring, og der må allverdens smiger til før hun får
stemmens bruk igjen.

Du får leve så lenge. Din Helga.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0138.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free