- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
143

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjortende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

143

bidratt til å endre hans opfatning av den moderne
unge pike, og at han nu innrømmet at hun kunde
utføre nyttig arbeide. Men tror du han innrømmet
noe som helst? Tvertimot, han brukte mindre smig-
rende benevnelser om oss, hvorav ingen kan gjen-
gis. Den forferdelige salve endte han så med føl-
sende: — Slutt i den filleposten din, så gifter vi oss
med det samme!

For et år siden vilde jeg jublet over dette for-
slag, men meget forandrer sig på et år. Jørgen har
sine fortrin, men så vidunderlig overlegen i alle
retninger som jeg engang syntes han var, det er han
ikke. Jeg var ikke imponert lenger, og det forekom
mig at den måtte være bra dum som frivillig gjorde
sig avhengig av hans luner. Skjønt — Jørgen kan
nok bli en bra ektemann — men ikke med mig til
kone. Vi virker ikke beroligende på hverandre.

Hadde jeg nu vært villig til å gå med på Jørgens
tusen forslag vilde han ha slappet av med engang.
At jeg ikke var det, gjorde ham helt opsatt. Slik er
han. Best holdes han fangen ved motstand. Men
jeg foretrekker dem som tåler gjensidighet. Og jeg
foretrekker dem som ikke i altfor høi grad påvirkes
av tilfeldigheter. Det gjør Jørgen. Han egges av
en heldig replikk, en elegant drakt, et gunstig ut-
seende, omvendt daler straks hans interesse når man
en dag ikke er oplagt eller pen eller chic. Det er
slitsomt i det lange løp.

Den mann man skal gifte sig med, han må elske
en like høit tross snue eller filipens på nesen eller
sti på ølet. Livet er chanceseilas nok allikevel.

Jeg kunde nesten ikke komme løs, til tross for at
der fra kjøkkenet blev ropt på mig i alle tonearter,
den truende klang var overveiende. Jørgen spurte
mig da om ikke fru Bever-Hansen visste hvem jeg
var. Det spurte han om som nettop hadde opstilt
den betingelse at jeg skulde være en frøken Ingen-
stedsfra for ikke å opnå lettere arbeidskår enn en
hvilken som helst annen Lava. Jørgen er nok ikke
i besiddelse av den sportsånd som gjør et veddemål til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free