- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
149

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femtende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

149

titel har du tenkt dig? «Et år i folkedypet» eller
«Vi som går kjøkkenveien» eller «På pikekammer-
set»? Kanskje du gjør mig den ære å vie mig et
kapitel? Overskrift: Chauffører og denslags folk
er meget godtroende. Det aner mig at det vil bli
epidemi blandt de unge piker å søke stuepikeposter,
men det er ikke sikkert at de treffer et så latter-
lig godtroende individ som undertegnede.

— Hold op, sa jeg. — Og snakk ikke om å være
godtroende du som er mistenksom som en gammel
peppersvenn.

— Komisk, komisk, fortsatte han. — Der gikk
jeg og smilte sammen med dig av Andreas og Op-
stad og syntes de var bra ukritiske, og så begår jeg
samme dumheter selv. Du som har hatt spillet i din
hånd har sikkert fått dig mangen en hjertelig latter.
Og dine venner og veninder vil le kolossalt. Denne
hr. Krogh vil sikkert vite å gutere dine beretninger.
Glem ikke å fortelle om de to værelser og kjøkken
vi skulde begynne med, det vil gjøre lykke, likedan
alle våre andre fremtidsplaner. Men forsøk ikke å
overdrive spøken. La oss være kvitt. Så dum er
jeg ikke at jeg ikke forstår ting som blir tutet inn
i ørene på mig — —.

Omtrentlig slik falt ordene. Derpå tok han på
ekte mann- og guttemanér en sten op av veien og
slynget den med raseriets kraft over alle heier. Det
hjalp. Han blev roligere.

Jeg tok ordet og spurte om han trodde at en
post som tjenestepike i et stort hus var en ren lek
passende for dem der ikke tenkte på annet enn le-
ven og gøl. Nei, det trodde han ikke. Her fremkom
han med noe som formelig lignet en kompliment.
Men han formodet at min ærgjerrighet var med i
spillet. Hadde jeg sagt Jeg kunde klare å være tje-
nestepike et år, vel så var jeg det et år, selv om jeg
skulde måtte leke kjæreste med chaufføren for å få
tiden til å gå.

På dette tidspunkt burde jeg vært adskillig for-
nærmet. Men det er ikke lett å bli fornærmet på

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free