Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sekstende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154
at hun syntes jeg var altfor alvorlig. Jeg bad om
å få det skriftlig.
Hun hadde med sig en mengde nydelige presan-
ger til mig, til dels ting som passet til en tiåring, —
så vanskelig er det å følge utviklingen på avstand.
Mor er god og snild, inntagende, varmhjertet, lett-
rørt. Skade at en hel liten by har vært med om å
så skepsis i min sjel. Det er opslitende når man hele
tiden er kritisk innstillet overfor sin egen mor. Jeg
elsker henne, men jeg elsker henne med smerte, og
det hører ikke noensteds hjemme å elske sin mor
med smerte. Våre samtaler er en uavladelig balan-
sering mellem sårbare punkter, vårt samvær en
kjede av vanskelige situasjoner. Så komisk det kan
høres ut — jeg går alltid og håper på, lengter efter,
hungrer efter at hun skal uttale en gammeldags an-
skuelse, felle en streng dom, føle sig sittlich ent-
ristet, kort sagt alt den slags som jeg gjør narr av
hos tante Aleksandra. Jeg går likesom og samler
bevis for og imot småbyopinionen, og hater mig selv
fordi jeg ikke kan rive mig løs fra den.
Mor lo av veddemålshistorien, tok hendene mine
og så på neglene, lo igjen og sa: — At du gadd. Si-
den kom hun tilbake til det og mente at slikt noe
hadde jeg ikke funnet på hvis jeg hadde hatt en mor
hos mig, og så gråt hun litt. Hun kunde ikke be-
gripe at hun aldri så mig gråte, og syntes at ung-
dommen som vokset op nu vant i ærlighet og virke-
lighetssans bare på bekostning av følsomhet og
varme.
En fransk forretningsmann, en ren matador,
som mor var blitt kjent med på reisen, gjorde oss
sin opvartning. Overgangen fra stuepike til luksus-
dame var brå, og den første aften vi superte sam-
men sa jeg nesten ikke et ord, bare talte hvor
mange cigaretter mor røkte. Da vi kom op på våre
værelser, var mor misfornøid med mig. Hun syntes
jeg virket stiv og provinsiell, og mente at vår ka-
valér hadde oversett mig. Når hun først hadde
en voksen datter likte hun ikke at noen overså mig,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
