Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Syttende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158
at De kan vite det. Javel, tenkte jeg, det er høist
forståelig at man blir nervøs av å skulle være mor-
som 1 tide og utide. Jeg har en onkel som også er
en kjent humorist, og han har nesten trommet
i stykker platen på et eketres spisebord.
Pikekammerset så som sedvanlig gyselig ut, men
til en avveksling var veggene gallegrønne og ikke
lakserøde, og vinduet vendte ut til gaten. Der fan-
tes en park i nærheten, og mellem husene så jeg det
øverste av en stor treklynge. Det minnet mig så
forunderlig søtt om Vinger, at jeg besluttet mig til
å være her resten av tiden. Skjebnen vilde det
anderledes.
Neste morgen da jeg stod og pusset hr. redak-
sjonssekretærens sko, som merkelig nok var av-
gjort usympatiske, hørte jeg et forferdelig leven
inne fra herrens og fruens soveværelse. Det var en
bassrøst som med veldig kraft gjentok et ord om og
om igjen, et ganske selsomt ord forøvrig. — Mærra-
jente, m-æ-æ-rrajente. Slik lød det for mine ører.
Jeg var fullstendig i villrede, men kom omsider til
det resultat at han leste høit for sin kone en ny,
pussig petitartikkel til Aftenavisen.
Plutselig gikk døren til soveværelset op, og fru-
ens forpjuskede, lille hode stakk ut av døren over en
morgenkjole. — De kan skjønne De må svare når
min mann roper på Dem, sa hun matt. I samme
øieblikk dukket en mannsperson op bak hennes
rygg og skjøv henne tilside. Det kunde ikke være
noen andre enn «Pontus» selv, verdens morsomste
mann.
Han befant sig ennu på et meget tidlig stadium
i påklædningen, det var kanskje dette som gjorde
at man så hvordan hele hans legeme dirret av op-
hisselse. Tærne inne i de grå strømpeføttene gikk
op og ned som tangentene på et piano, og gjennem
selene som hang ned bak, gikk der fullstendige
kramperykninger. Oventil dekket en trikottrøie
hans lett tønneformede figur — og jeg kan jo all-
tids tenke mig noe som er penere enn menn i under-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
