- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
166

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Attende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

166

var et visst slektskap mellem deres jargon og den
som klikken hjemme betjener sig av. Ånden var så
noenlunde den samme, bløt, men ikke helt uintelli-
gent, den fordret et visst minimum av fatteevne.

Hans kjørte vår bil. Lotten, som nettop i da-
gene hadde lest Kiplings «Kim», pekte på den
tomme plassen på forsætet og lo: — La mig iå lov
til å innlegge mig fortjeneste. Det fikk hun lov
til. Den nye forstkandidaten var også med, hvilket
til en viss grad forklarer hennes edelmodighet.

Jeg har aldri hatt noe større tilovers for måne-
den august. Den har pleid å være en regnfull
overgang mellem sommer og høst, mellem ferie og
arbeide. Den lider under hundedagenes ustabile
humør. Men — for å bruke et av Laurenses yndlings-
uttrykk rett skal være rett, er først august på laget,
da vet den hvordan tingene bør være. Den er å
ligne med en dyktig, men lunefull kvinne som når
hun er oplagt til det kan gjøre hverdagen til en
fest for sine omgivelser.

August vet hvordan en førsteklasses sommerdag
skal se ut. Den vet at himlen skal være kraftig blå,
gjerne med hvite, elskverdige strøskyer hist og her,
men med rene horisonter, da trusler ikke må fore-
komme. Den vet at solen skal være varm, men ikke
het, at luften skal være klar som krystall, bløt som
et kjærtegn, og utsøkt parfymert. Den vet at veiene
skal være tørre, men ikke støvete, at kornet skal være
gyllent og gresset grønt som smaragd, den vet like-
såvel som juli at vannet i fjord og sjø skal være
varmt og kjælent og at sandstranden skal gnistre.
Så hvis den bare vil, kan den arrangere det ganske
hyggelig, og det gjorde den altså heromtalte dag.

Vi badet under —tilbørlig skrål og leven, siden
la vi oss utover stranden og knausene til tørring
og flirt.

Hans og jeg lå på ytterste odden, snakket om løst
og fast som om vi aldri hadde gjort annet enn å
snakke om løst og fast.

Blandt annet spurte Hans om jeg kunde svøm-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0168.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free