Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Brødrene Karamasov 101
lute fornegtelse, og endelig Alexei Fjodorovitsj, den
unge Aljosja, hvis hjertes lidenskab ytrer sig i bræn-
dende gudstro, i ekstatisk hengivelsestrang, i blid og
tillidsfuld og uforstyrrelig kjærlighed til alle levende,
til børn og til forbrydere, til gode og onde — — de
er alle tre hele og rigt udstyrede individer, og de er
samtidig udtryk for digterens erkjendelse af sit eget
væsen som altomfattende menneskelig og inderlig og
ægte russisk paa godt og ondt.
Som alle Dostojevskis store romaner er ogsaa
denne sterkt dramatisk i anlæg og formning. Den er
et drama indleiret i episke lag. Alle forudsætninger
og forklaringer er fremlagt i vidtløftig fortælling,
men begivenhederne ordner sig i strakt bevægelse til
skjæbnesvanger og spændende handling, og selve dia-
logen skal i den sceniske bearbeidelse for Moskvas
«kunstneriske theater» være ladet uforkortet og in-
takt. I rivalforholdet mellem den gamle liderlige og
fordrukne Fjodor Pavlovitsj og hans ældste søn Dmi-
tri, der vildt og stormende har forelsket sig i den
samme Grusjenka, som foreløbig holder baade far og
søn for nar, henter den dramatiske konflikt sin næ-
ring og har familietragedien sit aparte udspring. Som
saa ofte hos Dostojevski tilspidses situationen for hel-
ten ved en næsten forrygende pengemangel. Ingen
digter har med større virtuositet kunnet variere kva-
lerne i denne banaleste af alle menneskelige ydmy-
gelser. Han havde ogsaa gjennemgaaet dem alle,
han havde under sit Europaophold — som hans breve
bevidner — raset, tigget, besværget sig til de beskedne
forskud, som| var nødvendige for at den moderne
literaturs mesterverker skulde faa lov til at se lyset.
Og skildringen av Mitjas fortvivlede og forfeilede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>