- Project Runeberg -  Samlede skrifter / Bind III. Profiler /
279

[MARC] Author: Nils Kjær
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gunnar Heiberg 279

neskelige dokument, han ved et uimodstaaelig virk-
ningsfuldt arrangement fremlægger. Men at komiie
med denne indvending er kun at gjenta indvendin-
gen mod typen Ramseths placering i milieuet . . .
Næverne maatte ikke sidde løst paa de unge mænd,
som lod ham fremture i sin sandhedskjærlighed uden
at løfte en finger... Ramseth har etsteds en replik,
der i al sin herlighed klinger parodoksalt i hans mund.
Han siger: Jeg kan ikke bestaa uden sandheden, og
jeg bestaar med glæde. Med glæde bestaar Gunnar Hei-
bergs og Stub Wibergs Ramseth ikke. Denne mæt-
tede selvgodhed er i bund og grund uglad. For at
bestaa med glæde maa man ogsaa lade tingene og
menneskene faa lov at bestaa. Og det kan netop
Ramseth ikke. Han er opfyldt af græmmelse, fordi de
aldrig holder hans maal. Med rette hadde Stub
Wiberg klædt sig i sort og iført sig langt sort skjæg.
Intet lefleri med sommeren og soldagen! Hele hans
ydre apparition virker som en lang advarsel, et op-
reist stoppesignal: Betræd ikke bedene, overtræd ikke
budene! Man savner i komedien et eneste menne-
ske som kan more sig over ham. Et eneste menne-
ske som kan sprænge med latter den dystre nimbus,
der omgiver skikkelsen. Den unge maler i stykket,
som ofte er villig i utide, skulde være det paa tide...
Den uoverensstemmelse mellem figuren og milieuet,
jeg nu ofte nok har paaklaget, sattes ved Stub
Wibergs spil utav betragtning. Han virket som den
fuldkommen selvskrevne overalt og til enhver tid.
Hans sind var ukruset af den sarteste fornemmelse
af, at han kunde komme til uleilighed. Han ringer
paa entréklokken med en vedholdende kimen som
varer, til døren er slaaet op paa vidt gab, og han skri-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:59:23 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/knsamlede/3/0285.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free