Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nordlyset og lyset fra fast kvelstoff. Av prof. L. Vegard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
at straaleformene i nordlyset har retninger der tilnærmet
følger de magnetiske kraftlinjer. Der er visstnok en rekke
detaljer som man ikke uten videre kann gi forklaring paa,
men disse synes dog ikke aa være av den art at de truer
riktigheten av den nevnte teori.
Denne Birkelandske straalingsteori følger kun straalene ned
til atmosfæren, men hvad saa videre skjer sier teorien intet
om. Den gir os ikke nærmere oplysning om de fysikalske
processer som utspilles i de høiere luftlag under et nordlys.
Dette mere fysikalske problem er paa sin side i vesentlig
grad uavhengig av den antagelse man gjør med hensyn til
nordlysets primære aarsak, ti vi maa i hvert fall kunne anta
at lyset direkte foraarsakes ved elektriske straaler, enten nu
disse kommer like fra solen eller ikke.
Lysprocessen avhenger av de stoffe som finnes i
atmosfærens høieste lag og den tilstand hvori disse stoffe befinner sig.
Spørsmaalet om straalenes art er i og for sig av betydelig
interesse, og jeg har derfor beskjeftiget mig noksaa meget
med denne sak.
Det skulde for det første være tenkelig at man skulde kunne
avgjøre ladningens fortegn. Det viser sig saaledes at
nordlysbuenes retning i nogen grad skulle avhenge av hvorvidt
straalene var positivt eller negativt ladede. Statistiske
undersøkeiser over bueretninger som jeg har foretatt paa
grunnlag av observasjoner fra Halddeobservatoriet og fra de arktiske
stasjoner i polaraaret 1882—83 har ført til at bueretningen
gjennemgaaende svarer til en negativ ladning.
Vi vet fra fysikken at de forskjellige typer av elektriske
straaler opfører sig forskjellig naar de treffer materie. Det
ligger derfor nær aa sammenholde nordlysets struktur og
specielt lysfordelingen langs straalene med de love som
gjelder for de elektriske straalers absorpsjon. Stadier av denne
art har ført til fastsettelsen av en øvre grense for straalenes
magnetiske stivhet. Straalene maa med andre ord være noksaa
lett avbøibare.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
