Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Nordlyset og lyset fra fast kvelstoff. Av prof. L. Vegard
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
det »utvalgsprincip» som avgrenser systemet. For det første
er alle overgange forbudt, for hvilke m1 er større enn m0, for
det annet vil intensiteten tilslutt maatte avta hurtig med
stigende m1 og med stigende verdier av (m0 — mx) eller det
antall oscillasjonskvanta som opstaar ved språnget. Den
omstendighet at det nevnte utvalgsprincip overhodet gjelder for
visse systemer er av stor teoretisk rekkevidde. Ifølge
korrespondenzprincipet skulde man vente at sannsynligheten for at
atomsvingningene skal frembringe en forøkelse av den ved
elektron språnget frembragte grunnfrekvens skulde være like
stor som sannsynligheten for en forminskelse. En forøkelse
er imidlertid forbutt ved det funne utvalgsprincip. Dette
skulde bety at korrespondenzprincipet ikke lenger gjelder for
disse emisjonsprocesser. Om det vil være mulig aa finne en
saadan bevegelsesform for det oscillerende system at
korrespondenzprincipet kann bringes i overensstemmelse med vort
utvalgsprincip, faar overlates de videre teoretiske
undersøkeiser over atomkonstitusjonen aa avgjøre.
Det vil nu være av interesse aa se om utvalgsprincipet
ogsaa kann utstrekkes til visse oscillasjonsserier som opstaar i
gasformede systemer. Dette vilde med andre ord si at
oscillasjonsenergien ikke emitteres sammen med den energi, der
frigjøres ved elektronspranget, men oscillasjonsseriene dannes
ved at atomet kommer i svingninger paa grunn av
elektronspranget, og optar et større eller mindre antall
oscillasjonskvanta fra den ved spranget frigjorte energi.
Det var paa denne maate vi forklarte forbindelsen mellem
de to røde baand (N3 N4) og de to grønne baand (N1 N2),
idet de røde baand antas opstaa naar atomet ved
elektronrekombinasjonen kommer i svingninger.
Svarende hertil skulde den røde linje 6 321, der vesentlig
betinger rødfarvingen i nordlyset, fremkomme naar den sterke
grønne nordlyslinjes energikvantum berøves et
oscillasjonskvantum paa grunn av at atommet har lett for aa komme i
svingninger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
