Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Isdannelsen i vore vassdrag av docent O. Devik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. Ganske anderledes kan isdannelsen bli, når elvens fall er
stort nok til at der inntrer hvirveldannelse. Under betingelser,
som vi nærmere skal diskutere, vil da isen dels kunne krystallisere
ut på bunnen av elven som bunnis, dels vil den dannes som
svevende og drivende krystalnåler, som let klumper sig sammen og
föres videre med vannet eller demmes op. Strukturen av bunnisen
kan være temmelig forskjellig, hovedsakelig beroende på hvor raskt
avkjölingen foregår. Vi skal i vor behandling bruke samme
betegnelse (bunnis, sväll, sarr) uten hensyn til strukturforskjellene, som
for vor analyse bare har sekundær interesse.
Dannelsen av bunnis forer til en eiendommelig stabilisering
av isdannelsen, som forekommer regelmessig både i Sverige
og Norge i de strök hvor vinterkulden er streng, og for elver
hvor fallet er såvidt stort (> 2 m/km), at et jevnt
sammenhengende isdekke ikke kan dannes. Ganske visst vokser der
ut randis fra breddene, men produksjonen av bunnis vil hurtig
forandre billedet. Hovedmassen av bunnisen dannes på bunnen,
ikke som kompakt masse, men som en krystalmasse som er
gjennemtrengelig som et filter. Varer kulden lenge, kan
bunnisen danne et tykt lag over hele elvens bunn, med grönlig farve.
Vannet löftes derved og oversvömmer randisen, som så vokser på
oversiden og hurtig forsterkes. Samtidig dannes stadig
svömmende isnåler, som meget let kittes sammen til större drivende
isklumper. De har let for å sette sig fast på grunne steder, og derved gi
anledning til at der bygges op isdammer fra bunnislaget av. De
er ganske visst ikke kompakte, men er virksomme nok allikevel:
de kan bli flere meter höie og demme op store vannmengder.
På den måte omdannes vassdragets profil, det blir trappeformig,
og fallet samles på korte strekninger, med mellemliggende stillere
partier, således som fig. 1 og 2 viser. På disse stillere partier vokser
så isdekket fra breddene mot midten, varmetapet nedsettes derved
sterkt og varmetilförselen gjör sig mere gjeldende. Med dannelsen
av isdekket ophörer samtidig bunnisdannelsen, og hvis utviklingen
får foregå uforstyrret, vil vannet samle sig i ett eller flere
hoved-löp, hvor bunnislaget og isdammene smeltes, slik at vannet
der-efter går i et dypere löp, kanskje helt skjult under de beskyttende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
