Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Isdannelsen i vore vassdrag av docent O. Devik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
meget betydelig. Da det desuten kun foregår fra vannets
allerytterste lag, så må man vente, at det ber vil inntre en underkjöling,
når de övre vannlags gjennemsnittstemperatur nærmer sig mot
null. Anvender man formel (14) og antar en utgående varmeström
30
på f. eks. S0 = w-^rx cal/cm2sec, og settes videre Icqc = 0.036
for vann, så vil en periode T = 1 sec. resp. 100 sec. gi en
temperaturforandring av overflaten på henholdsvis —0.18°C og — 1.8°C.
En sådan underkjöling vil man i almindelighet ikke kunne måle
med et vanlig termometer. Dels kommer det av at den
underkjölte hinne er for tynn (beregning viser at dens tykkelse er av
störrelsesordenen 1 mm), men desuten vil det være vanskelig å
hindre at der på termometerkulen straks dannes et islag som
bringer termometret på 0°C. Under særlig gunstige forhold er dog
en almindelig underkjöling blitt konstatert i Nevaen av Alt-
BERGr (I.C.).
Disse vanskeligheter kan man undgå ved å bestemme
overflatens temperatur ved å måle dens utstråling. Jeg utforte
sådanne målinger i elven Festa i Opdal i april 1930, og anvendte en
Molls termosöile i en brokobling med galvanometret som
nullinstrument. Ved disse målinger blev det ikke alene målt underkjöling
av overflaten ned til —1.4°C, men ved å tvinge strömmen til å
dukke under en opstillet tverskjerm kunde det påvises, at der
hvor strömmen igjen dukket op, var vannet fremdeles
underkjölet. Derav fölger den vigtige slutning, at en underkjölet
hvirvelflate vil ved sit forlöp gjennem vannet bare langsomt forandre sin
temperatur. Ved hvirvlende bevegelse vil altså vannet kunne være
gjennemskåret av underkjölte vannfilmer. Vi skal nedenfor
særskilt behandle hvordan disse underkjölte filmer bevirker en
isdannelse både i det strömmende vann og på bunnen. Den er såvidt
forskjellig fra den vanlige vekst av et jevnt isdekke, at det må
være berettiget å karakterisere de to typer som »dynamisk» og
»statisk» isdannelse.
12. Også dannelsen av det förste tynne islag på stille eller
langsomt flytende vann innledes med at vannoverflaten er under-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
