Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bandspektroskopiske undersökelser över Deuterium av dr. W. Holst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ningsanordning viste sig meget effektiv, så ved tilstrekkelig store kjølevannmengder kunde elektrolyten holdes på en temperatur av 25 C°.
I et arbeide i Nature gjengir C. H. Collie endel forsøk over elektrolytisk fremstilling av deuterium. Her angis som betingelse for separasjon en maksimal lutkonsentrasjon av 0.3 % og en maksimal strømtethet av 0.1—0.5 amp./cm2. Ved våre forsøk fulgte vi uheldigvis i begynnelsen disse opgifter nøiaktig både hvad strømtethet og konsentrasjon angår. Det skaffet oss våre første alvorlige ubehageligheter på halsen. Knapt var elektrolysen satt igang før anodene viste tegn på å opløses. Der dannet sig et sort bundfald som ganske snart slog sig ned på anoden og til slut dannet tykke skover på denne. Elektrolysen stanset da ganske snart av sig selv takk være den store motstand som opstod.
Forklaringen til dette ligger nu nære tilhånds. Efter opgifter fra tidligere elektrokjemiske undersøkelser løses nikkel anodisk ved små strømtetheter. Økes derimot strømtetheten vil anoden anta et edlere potential og vil optre passiveret. I denne tilstand, som er stabil selv ved meget store strømtetheter, er nikkel helt uopløselig.
Ved våre videre forsøk benyttet vi en begynnelsekonsentrasjon av 1 % og en strømtethet av minimum 0.5 amp./cm2. Elektrolyten blev ved første elektrolyse konsentreret til 1/14 del. For å omdanne kaliluten til karbonat, blev der ledet in C02 til metning, hvorefter det hele destilertes. Ved en avsluttende ekstra ophetning og glødning kunde den sisste rest av vannet bortdrives. De sisste elektrolysene blev foretatt i små begerglass og reagensrør kjølt med is. Når det totale volum var minsket til oo.5 ml var konsentrasjonen i almindelighet c:a 40 % D2O.
Vedsketapet ved dette anlegg med 93 seller var ganske stort selv ved 25 C° takk være fordampning og forstøvning. Ved den livlige gassutvikling, og da spesielt ved katoden hvor de dannede vannstoffblærer er ytterst finfordelte, vil der rives med en mengde elektrolyt i form av dråper. Ved sterk belastning av anlegget kunde man sågar iakta en tett tåke som drev av over begerne.
Dette vedsketap blev delvis nedsatt når der dannedes skum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
