Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bandspektroskopiske undersökelser över Deuterium av dr. W. Holst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
trykket tilstrekkeligt lavt (20—100 mm) var det mulig å få forbrenningen til å foregå uten eksplosjon. Man kunde tydelig iakta hvordan rekombinasjonen foregikk på platinatråden. Når tråden først var gjort glødende og reaksjonen var kommet igang, kunde glødestrømmen slås fra. Tråden fortsatte da å gløde av sig selv, kun takk være rekombinasjonsvarmen.
Den nye vannstoffisotopen deuterium har vi her på Fysiska Institutet anvendt til båndspektroskopiske undersøkelser over metalldeutrider i sammenheng med tidligere undersøkelser over metallhydrider.
Hvad som i første hånd var av interesse ved disse undersøkelser var en sammenligning av massen bestemt båndspektroskopiskt med den av Balnbridge massespektroskopiskt til 2.01363 bestemte.
For å kunne utføre en slik sammenligning med tilstrekkelig nøiaktighet er det nødvendig at det undersøkte båndsystem er av en regelmessig struktur samt at det lar sig følge i flere nivåer. For dette øiemed viste aluminiumhydriden og deutriden sig mest egnet. Våre skildringer i det følgende kommer derfor til vesentligst å berøre disse undersøkelser.
Den mest intensive lyskilde for aluminiumhydridspektrene har man i en elektrisk bue brennende imellem to aluminiumelektroder eller, hvad som er hyppigst benyttet, en aluminium og en kullelektrode i vannstoffatmosfære av nogen cm trykk. Til dette øiemed anvendte vi en buekonstruksjon utført efter E. Hulthén. I en vannkjølt kappe er elektrodene ført isoleret ind fra hvert sit hold. I bunden er den vannkjølte katoden anbragt. Den mest anvendte form på denne var en utborret jernstang fylt med aluminium. Anoden var i de fleste fall en kullstang som ved en enkel anordning var gjort stilbar i høideled, hvorved buen lett utenfra kunde tendes og reguleres. I siden av metallkappen var anbragt to uttak med påkittede glassvinduer for uttagning av lys til spektrografen.
For å få det renest mulige spektrum i denne metallbue må der
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>