Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Bandspektroskopiske undersökelser över Deuterium av dr. W. Holst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
og Be (AID) == 3.3206, som gir et masseforhold == 0.51855 igod overensstemmelse med det fra atomvekten beregnede
£2 — 0.51848.
Hvilken det er av de tre her nevnte effekter som betinger den funne avvikelse av det søkte masseforhold £2 fra det beregnede, lar sig fortiden ikke entydigt avgjøre. Troligt er det vel at alle tre optreder omhverandre i større eller mindre grad. Et tilstrekkelig stort undersøkelsesmateriale vil dog senerehen kunne avgjøre dette.
Således kan den av Kronig skildrede effekt kun forkomme i de hydrider hvor koblingsfaktoren L > 0. For hydrider dannet utfra elementene i det periodiske systems gruppe VII (HC1, HBr o. s. v.) skal således effekten bli null da disse molekyler har edelgassstruktur. Videre skal effekten for hydridene dannet utfra elementene i gruppe I (NaH, KH o. s. v.) være forsvinnende liten da disse molekyler i grunntilstandet går over i den forholdsvis stabile tilstand XS i det element som følger nermest efter i systemet (når kjernene tenkes sammenfalle). Det samme vil da også være tilfelle for de joniserte hydrider fra elementene i gruppe II (BeH+, MgH+ o. s. v.) da disse ifølge elektroneopbygningen skal vise sterk analogi til de i systemet foregående hydrider.
Som belegg for dette hevder Kronig at det undersøkte ultrarødé svingningsspektrum av HC1/DC1 (utført av Hardy, Dennison og Barker) i overensstemmelse med hans forutsigelser, ingen massedefekt viser. Men en nøiaktig gjennemgåelse av dette arbeide viser dog at det undersøkte material i dette svingningspektrum ikke på langt nær er tilstrekkelig for å kunne påvise effekten. De feilgrenser som må inføres ved dette arbeide overskrider langt den søkte avvikelse, så her blir spørsmålet stående ubesvaret.
G. H. Dieke og E. W. Blue har gjort en undersøkelse av bAndspekteret Av NH og ND. I figuren 15 er gjengit et fotogram tat av dem i et stort konkavgitter. De har kun iaktat (0—0) båndet, og materialet kan derfor ikke tilleges nogen større vekt i dette spørsmål. Dog er det interessant å iakta at mens de utfra Bain-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
