- Project Runeberg -  Kristiania bymål : vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale /
79

(1907) [MARC] Author: Amund B. Larsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

79

er det et lån av en hermed beslægtet karakter. I
Nedenes uttales verbet stupa, som der muligens er lånt fra
østligere dialekt, stuppa, fordi også der den hårde
konsonant efter lang vokal strider mot dialekten, men ikke
gjør dette når vokalen er kort.

Blandt overgangene fra »hård« til »bløt« konsonant
forekommer der mange hvor der følger en anden
konsonant efter den hårde konsonant som er blit forandret;
hertil hører f. eks., at vakna i dansk har g, sakna v, og
at t i vatn, botn er assimilert med det følgende n. Her
har KVlg. temmelig fuldstændig gjennemført den
forandrede lyd; likesom nabodialektene har det vann, bçnn;
når der i 1787 (Fam. Kielland s. 261) skrives
Botne-fjorden om Bundefjorden, så var det vei heller ikke
dengang stedets uttale, men var rimeligvis en følge av
at brevskriveren var vestlænding; det faldt ham ikke
ind, at stedets form kunde være anderledes. Videre har
KVlg. SQTjn < sokn, vçr^nd vågne, skjønt adjektivet hetter
vålmi eller väkan, droyna drukne, som også i dansk
uttales som om der var skrevet g istedetfor k, lir/m,
samnd-savne, altså ved forandring av den danske form i likhet
med namn: navn, ræina (oldn. reikna), tæma (oldn. teikna),
ja endog rar/na av rakna, uagtet ordet ialfald i dansk
rikssprog ikke er kjendt. Den nasjonale form er
bevaret i slçkmy ftakna og sükna.

Et ord, hvor man kunde vente den »hårde«
konsonant bevaret, men som har fåt den »bløte« fordi ordet
i østlandsk kun brukes i fjerntliggende, spesialiserte
betydninger, så at skriftsprogsordet likesom et kun literært
ord blev lånt i den skrevne form, er løba (oldn. hlaupa).
Dette har en tid været adskillig brukt ved siden av det
sedvanlige ß.yia)\ i den seneste tid har skoleundervis-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 13:27:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristbymal/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free