Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104
Man kan vanskelig avgjøre det ved nabobygdenes
dialekter, fordi de sydligere vikske mål, med -m ved alle,
er $å nær, og fordi KDgl. også i nabobygdene har en
betydelig indflydelse.
Slægtskapsordene fär og bror (likesom også i
hunkjøn mor) har tostavelsestonelag i den bestemte form.
Alle slægtskapsordene låner sin flertalsform fra
skrift-sprogsformer.
§ 67. Hunkjønsordenes bøining stemmer med den
i de helt vikske mål, idet det først er henimot
Kongsvingers høide at de oplandske bestemte flertalsformer
(på to, mot i Viken tre stavelser) begynder. De ytre
vikske mål står dog på et ældre standpunkt end KVlg.
deri, at de i flertal gjør forskjel på de gamle a- og
i-stammer (-ar -ane og -er -ene), hvad dialekterne ved
fjordbunden likesom de oplandske ikke gjør. Som
bøinings-mønster opføres.
Ubest. Best. Ubest. Best.
Ental: bygd bygd’a fyærrir/y fyærriya
Flertal: bygder bygd^tim Jfærriyer fyærriijdm
Dog har målet et enkelt ord igjen av et litt større
antal som i oplandsk viser forskjel på a- og i-stammer,
ord med opr. kort stammestavelse (f. eks. mer,
dör, flöi med -ar, gran [og hankjønsordet son] med ir),
nemlig flertalsordet skülir, best. skülind, grisemat, særlig
og oprindelig skyllevand av matkar. Entalsformen
dertil må antas i ren oldnorsk form at hette *skol.
Egen flertalsbøining har konsonantstammene, f. eks.:
Ubest. Best. Ubest. Best.
Ental: bok bök’ci klo klo’a
Flertal: bøk dr bølt’dUd klær klærne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
