- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
10

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

men han gav Arne de værste hug, gutten nogentid hadde
faat.

Derfor, da de red forbi stenen, nappet Arne i
Kristins ærme. Si noget turde han ikke for Lavrans, men
han skar ansigt, smilte og klappet sig paa enden. Men
Kristin bøiet skamfuld hodet.

Veien tok ind i tæt skog. De red under Hammeraas;
dalen blev trang og mørk, og elvegnyet hørtes sterkere
og barskere — naar de saa et glimt av Laagen, gik
den isgrøn med hvitt skum mellem bratte stenvægger.
Fjeldet var svart av skog paa begge sider av dalen;
der var mørkt og stygt og trangt i rosten, og det gufset
koldt. De red over kloppen over Rostaaen, og snart
saa de broen over elven nede i dalen. I en høl litt
nedenfor broen bodde en nøk; Arne vilde fortælle
Kristin om det, men Lavrans bød strengt gutten at tie
med slik snak her i skogen. Og da de kom til broen,
sprang han av hesten og leiet den over ved bigslet,
mens han holdt barnet om livet med den anden arm.

Paa den anden side elven bar en ridesti steilt op i
høiden, saa mændene stod av hestene og gik, men
faren løftet Kristin frem i sadlen, saa hun kunde holde
i sadelbuen, og saa fik hun ride Guldsveinen alene.

Nye graanuter og blaakoller med snestriper paa
løftet sig over fjeldsiderne, eftersom de kom høiere op,
og nu skimtet Kristin mellem trærne glimt av bygden
nord for rosten, og Arne pekte og sa, hvad de gaardene
het, som de kunde skjelne.

Høit oppe i lien kom de til en liten heim. De stanset
ved skigaren; Lavrans hauket, og ropet blev ved at
klinge igjen og igjen mellem tjeldene. To mænd kom
springende nedover mellem de smaa akerlapper. Det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free