- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
12

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

bergkrystaller; det var til at aapne, og deri laa litt av
den hellige fru Elin av Skøvdes likklæde og haar, ti
Lovmandssønnerne regnet sin æt fra en av denne salige
kvindes døttre. Men naar Lavrans var paa skogen eller
gik over sit arbeide, pleiet han at stikke korset ind paa
bare barmen for ikke at miste det.

Men han saa i sine grove hjemmeklær mere velbyrdig
ut end mangen ridder og hirdmand i gjestebudsdragten.
Han var meget vakkert vokset, høi, herdebred og
hoftesmal; hodet var litet og sat vakkert paa halsen, og han
hadde smukke, litt langagtige ansigtsdrag — tilpas
fyldige kinder, vakkert rundet hake og veldannet mund.
Av let var han lys med frisk ansigtsfarve, graa øine og
tykt, glat og silkegult haar.

Han blev staaende og snakket med Isrid om hendes
saker, spurte ogsaa til Tordis, Isrids frændekone som
stelte paa Jørundgaards sæter denne sommeren. Hun
hadde nys faat et barn; Isrid ventet bare paa leilighet
til at faa sikkert følge gjennem skogen, saa skulde hun
bære gutten ned og faa ham kristnet. Lavrans sa da,
hun fik bli med dem opover: han skulde ned igjen
næste kveld, og det kunde være godt og trygt for hende
at der var saa mange mænd med hende og det hedenske
barnet.

Isrid takket: «Sandt at si saa er det nu dette, jeg
har ventet paa. Vi vet det, vi fattige folk her oppe
under heien, at du gjør os et venskapsstykke, om du
kan det, naar du kommer hit.» Hun sprang opover for
at hente et knytte og en kaape.

Det var slik, at Lavrans likte sig vel mellem disse
smaamænd som sat paa rydninger og bygselspladser
høit i utkanten av bygden; hos dem var han altid glad

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free