- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
38

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Ogsaa paa denne kirken blev der bygget endda, saa
der var ogsaa her opreist bjelkeverk i krydset mellem
langhuset og tverarmene. Biskop Ingjald lot koret
forbedre og smykke, fortalte broder Edvin — biskopen
var storrik, og al rigdommen sin brukte han til at pryde
kirkerne her i byen; han var en ypperlig bisp og en god
mand. Prædikebrødrene i Olavsklostret var ogsaa gode
mænd, renlivede, lærde og ydmyke; det var et fattig
kloster, men de hadde tat vakkert imot ham — broder
Edvin hadde hjemme i minoritterklostret i Oslo, men
hadde faat lov at terminere her i Hamar dioces.

«Men kom nu hit,» sa han og leiet Kristin bort til
foten av bjelkeverket, kløv op efter en stige og la nogen
fjæler tilrette deroppe. Saa kom han ned igjen og
hjalp barnet op med sig.

Paa den graa stenmur over sig saa Kristin underlige
flagrende lysflekker, røde som blod og gule som øl,
blaa og brune og grønne. Hun vilde se sig tilbake, men
munken hvisket: «Ikke snu dig.» Men da de stod
sammen høit oppe paa fjælene, vendte han hende lempelig
omkring, og Kristin saa et syn saa fagert at hun næsten
mistet pusten.

Midt imot hende paa langhusets sydvæg stod et
billede og lyste som det skulde være gjort av lutter
skinnende ædelstener. De brogede lysflekker paa væggen
kom av straaler som stod ut fra det; hun selv og
munken stod midt i glansen; hun var rød paa hænderne
som hun skulde ha dyppet dem i vin, munkens ansigt
syntes helt forgyldt, og ut av hans mørke kutte dæmret
billedets farver dunkelt tilbake. Hun saa spørgende
paa ham, men han bare nikket og smilte.

Det var som at staa langt borte og se ind i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0042.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free