- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
91

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Jørundgaard - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Næste morgen snedde det, men ut paa dagen tok det
til at regne, og snart var veier og jorder ett graat søle.
Skoddedotterne laa og drev mellem aassiderne, av og
til dat de ned og tvinnet sig i hvite tuller ved
fjeldfoten, men saa tyknet veiret paany.

Sira Eirik kom over for at hjelpe Lavrans med at
sætte op nogen brevskaper. De gik ned i aarestuen, for
der var hyggeligere i slikt veir end i storstuen hvor
ovnen røk rummet fuldt. Moren var paa Laugarbru,
hvor Ramborg nu var i bedring efter hun hadde hat
en febersygdom før paa høsten.

Det var da ikke vanskelig for Kristin at slippe uset
ut av gaarden, men hun turde ikke ta hest, saa hun gik.
Veien var et ælte av sneslud og vissent løv; det aandet
sørgelig raat og dødt og muldent, og av og til kom et
vindstøt og drev væten like imot hendes aasyn. Hun trak
hætten godt nedover sit hode og holdt kaapen om sig med
begge hænder, gik raskt fremover. Litt ræd var hun —
elvegnyet hørtes saa dumpt i den tunge luft, og skyerne
drev svarte og forrevne over fjeldkamrnene. Av og til
stanset hun og lydde tilbake, om hun skulde høre Arne.

Om en stund blev hun var hovslag paa den opbløtte
vei, og hun stanset da, ti hun var paa et noget øde sted,
saa hun tænkte, her kunde de passelig si hinanden farvel
uforstyrret. Straks efter saa hun rytteren bak sig, og
Arne sprang av hesten og leiet den, mens han gik frem
imot hende.

«Det var vakkert gjort at du kom,» sier han, «i dette
stygge veiret.»

«Det er værre for dig som skal ride saa lang vei —
og saa sent paa kvelden som du drager avgaarde?»
spørger hun.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0095.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free