- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Kransen /
138

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kransen - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

et jorde. Der paa tunet fandt de en flok mænd som
sat ved et bord under nogen asketrær og drak, en kone
gik og bar ut kander til dem. Hun saa surt og forundret
paa de to møter i klosterklær, og ingen av mændene
syntes at ha lyst til at følge, da Kristin bar frem sit ærinde.
Men tilslut stod dog to unge karer op og sa, de skulde
føre pikerne til Nonneseter, hvis Kristin vilde betale
dem en ørtug.

Hun hørte paa deres maal at de var ikke norske, men
hun syntes de saa ut som ganske bra folk. Kravet deres
tyktes hende skammelig stort, men Ingebjørg var
vetskræmt og hun, syntes ikke de kunde gaa hjem alene
saa sent paa dagen, saa sa hun ja.

Ikke før var de kommet ind paa skogstien før
mændene drog nær indtil dem og begyndte at snakke.
Kristin likte det ilde, men vilde ikke vise at hun var ræd,
hun svarte dem derfor rolig, fortalte om parderne og
spurte karerne hvor de var fra, hun saa sig ogsaa om
og lot som hun ventet hvert øieblik at møte de
følgesvendene de hadde hat med ut — hun talte som det
skulde været en hel flok. Mændene sa da etterhvert
mindre og mindre — hun skjønte hellerikke stort av
deres sprog.

Om en stund merket hun at de gik ikke den vei hun
var kommet med Ingebjørg, stien holdt en anden
retning, mere mot nord, og hun trodde, de hadde
allerede gaat alt for langt. Dypt i hende ulmet en rædsel,
som hun ikke vaaget at slippe frem i tanken — det
styrket hende besynderlig at hun hadde med sig Ingebjørg
som var saa taapelig at hun kjendte det som hun selv
maatte klare dette for dem begge. Opunder kaapen
listet hun frem det relikvikors hun hadde faat av sin far,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:58:59 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/1/0142.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free