Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Kransen - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
skoggangsmænd og bansatte, døpt deres børn og
sunget dem til jorden uten at spørre om lov — dog hadde
han vel syndet like meget av uforstand som av trods og
han hadde taalmodig baaret de revselser som var blit
ham paalagt for disse sakers skyld. Der blev baaret
over med ham ogsaa fordi han var dygtig i sit
haandverk — men ogsaa under utøvelsen av dette var han
kommet i strid med folk; bispens billedmestere i Bergen
vilde ikke taale at han kom og virket der i bispedømmet.
Kristin dristet sig til at spørre hvor han var kommet
fra denne munken med det unorske navnet. Fru Groa
var oplagt til at snakke; hun fortalte at han var født
her i Oslo, men hans far var en engelskmand, Rikard
Platemester, som hadde giftet sig med en bondedatter
fra Skogheimsherred og var blit bofast i byen — to
brødre til Edvin var ansete vaabensmeder i byen. Men
denne ældste av platemesterens sønner hadde været en
ustadig krop alle sine dage. Til klosterlivet hadde han
nok hat hug fra barnsben av; han var traadt ind hos
graamunkene paa Hovedøen straks han naadde alderen.
De sendte ham til et kloster i Frankrike til opdragelse
— han hadde gode evner; derutefra hadde han faat
sat igjennem at han traadte ut av cisterciensernes og
ind i minoritternes orden. Og dengangen da brødrene
egenmægtig tok til at bygge kirken sin øst paa løkkerne,
mot bispens bud, da hadde broder Edvin været en av
de værste og stridigste — ja han hadde slaat en av
de mændene, som bispen sendte for at stanse arbeidet,
halvt ihjel med en hammer.
— Det var længe siden noget menneske hadde
snakket saa meget til Kristin paa en gang, saa da fru Groa
sa, nu kunde hun gaa, bøiet den unge sig og kysset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>