- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
52

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

52
halskjøtt, og mayen var iveien for ham, naar han skulde
gaa tilbords.
«Ja jeg har undret mig ofte paa dette om kjødets
opstandelse,» sa han. «Om jeg skal reises op med al
denne isteren, jeg har lagt paa mig, naar hin dagen
kommer. Du blir nu snart nok smal i midjen igjen du,
Kristin — med mig er det værre. Du vil vel ikke tro
det, men jeg var like trang i beltet, jeg som Erlend
der, da jeg var tyve vintrer —»
«Hold op nu, Munan,» bad Erlend sagte. «Du pla
ger Kristin —»
«Det skal jeg, siden du sier det,» tok den anden paa.
«Du er kry nu, kan jeg tænke — du sitter over dit eget
bord med en egtekone hos dig i høisætet. Ja det vet
den øverste Gud, det var ikke for tidlig heller — du
er gammel nok, gut! Vist skal jeg holde mund, siden
du byder. Aldrig sa nogen til dig naar du skulde tale
eller tie — før i tiden naar du sat over mit bord —
du gjestet mig baade længe og vel, og ikke tror jeg at
du merket nogen stund at du ikke var velkommen —
Men jeg undres paa om Kristin liker saa ilde at jeg
skjemter litt med hende — hvad sier du, min fagre
frændekone — du var ikke saa haandsky før i tiden.
Jeg har kjendt Erlend fra han var saa stor som saa,
og jeg tænker jeg tør si, jeg har undt gutten vel alle
dager. Rask og drengelig er du, Erlend, med sverd i
haand, enten tilhest eller inden skibsbord. Men jeg vil
be Sankt Olav kløve mig i to luter med øksen sin den
dagen jeg ser dig staa op paa de lange benene dine,
se karl eller kone frit i øinene og svare til det du har
ustelt i tankeløsheten din. Nei min kjære frænde, da
hænger du med hodet som fugl i gildren og bier paa
at Gud og frænderne dine skal hjælpe dig ut av knipen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free