- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
137

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Syndens frugt - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

137
sig seiv, naar hun blev vakker igjen og frisk og kaat —
da skulde det bli slik at han fik lov til at tigge
hende —. Det var ikke slik at han hadde været ukjær
lig i vinter. Men hun, som hadde hørt fra hun var liten,
at djævelen holder sig altid nær til en barnkone og
frister hende, mens hun er svak — hun hadde snudd
et villig øre til hans løgn. Hun hadde latt som hun
trodde, Erlend brydde sig ikke om hende, fordi hun var
styg og syk — naar hun merket at han tok sig nær
av det, han hadde ført sig seiv og hende i folkemunde.
Hans smaa sky og ømme ord hadde hun slaat tilbake
i hans mund, og naar hun seiv drev ham til at si hef
tige og übetænkte ting, saa tok hun dem frem og holdt
dem op for ham. Jesus, var hun da en ond kvinde —
hun hadde været en daarlig hustru —.
Skjønner du nu, Kristin, at du trænger til hjælp —.
Ja, herre konge, nu skjønner jeg det. Jeg trænger
saare til at du støtter mig, saa jeg ikke vender mig
fra Gud igjen. Vær med mig, du hans folkehøvding,
naar jeg gaar frem med mine bønner, bed om grid
for mig. Hellig Olav, bed for mig!
Cor mundum crea in me, Deus, et Spiritum rectum
innova in visceribus meis.
Ne projicias me a facie tua —
Libera me de sanguinibus, Deus, Deus salutis
meæ —
Tjenesten var tilende. Folk gik ut av kirken. De
to bondekvinder, som hadde knælet nær Kristin, reiste
sig op. Men gutten mellem dem, han reiste sig ikke;
han begyndte at flytte sig bortover gulvet ved det at
han satte haandknokerne mot fliserne og hoppet ivei
som en uflyg kraakunge. Han hadde bitte smaa ben
som laa krøket opunder hans underliv. Kvinderne gik,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free