- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
163

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

163
vilde han seiv faa raade. For ræd eller valen saa den
der Haftor ikke ut til at være. Erlend strakte sig ut
og smilte i mørket. Han hadde tænkt at faa mandskap
til Margygren utenfra Møre. Men der var fuldt op av
djerve, friske drenger baade her i bygden og i Birgsi
— det fineste mandevalg kunde han faa —.
Ikke stort over et aar hadde han været gift. Barn
byrd, bod og faste, og nu gutten først og gutten sidst,
baade dag og nat. Endda — hun var nu den samme
søte, unge Kristin — naar han kunde faa hende til at
glemme prestepratet og det griske sugebarnet en liten
stund —.
Han kysset hendes skulder, men hun merket det
ikke. Stakkar, hun skulde faa sove — han hadde saa
meget at tænke paa mat. Erlend snudde sig fra hende,
laa og stirret ut mot stuen paa den lille gloprik i aaren.
Ja han burde vel staa op og dække over asken — men
han gad ikke —.
I brott og beter kom minderne fra ungdommen. En
dirrende skibsstavn som stod og biet et litet øieblik
paa den møtende havbølge — sjøen som vasket ind
over. Den vældige lyd av stormen og havet. Det gav
sig i hele skuten under baarepresset, mastetoppen skar
sin vilde bue over skyjaget. Det var et sted utfor
Hallandskysten —. Overvældet kjendte Erlend at taa
rerne fyldte hans øine. Han hadde ikke visst seiv, hvor
disse ørkesløse aarene hadde pint ham.
Morgenen efter stod Lavrans Bjørgulfssøn og herr
Erling Vidkunssøn øverst i tunet og saa paa nogen av
Erlends hester som løp løse utenfor gjærdet.
«— jeg mener,» sa Lavrans, «at skal Erlend være
med i dette stevnet, da har han en slik stilling og byrd
— siden han er kongens og hans mors frænde — at han
maa træde frem i rækken mellem de fremste. Nu vet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free