- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
173

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

173
Men det var ikke bare fordi Margret lignet den anden
at Kristin hadde imot steddatteren. Margret taalte ikke
at nogen vilde lære hende noget, hun var hovmodig
og slem mot tjenestefolkene, usandfærdig var hun og
saa, og hun gik sin far under øinene. Hun holdt ikke
av ham, slik som Orm gjorde — altid var det for at
faa noget, naar hun smøg sig ind til Erlend med kjær
tegn og kjælte. Og Erlend øste gåver ut over hende
og føiet alle møens luner. Orm likte hellerikke søste
ren, det hadde hun skjønt —.
Hun led, fordi hun følte sig saa haard og ond, si
den hun ikke kunde se paa Margrets færd uten med
uvilje og dømmesyke. Men endda meget mere led
hun ved at se og høre paa de evige rivninger mellem
Erlend og hans ældste søn. Hun led allermest, fordi
hun skjønte, Erlend elsket i sit inderste hjerte denne
gutten saa grænseløst — og han blev urimelig og hef
tig mot Orm for han visste ikke sin arme raad, hvad
han skulde gjøre med sønnen eller hvordan han skulde
trygge hans fremtid. Han hadde git sine frillebørn
gaard og fe — men det var likesom en saa utænkelig
tanke at Orm skulde duge til bonde. Og saa gav Er
lend sig rent over, naar han saa, hvor svak og kraft
løs Orm var — da kaldte han sønnen raatten, raset
med at hærde ham, holdt paa i timetal og øvet ham
i bruk av tunge vaaben som gutten umulig orket føre,
truet ham til at drikke sig syk om kveldene, halv
sprængte gutten paa vovelige og slitsomme jagtfærder.
Under alt dette saa Kristin angsten i Erlends sind
han var vild av sorg ofte, skjønte hun, fordi denne
fine og skjønne sønnen hans bare høvet paa en eneste
plads — og der stod hans byrd i veien. Og saa hadde
Kristin lært at forståa, hvor liten taalmodighet Erlend
12 — Undset: Kristin 11.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free