- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
187

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

187
«Det er seks aar i disse dagene siden vi kom til
Roma, Eiliv og jeg og to skotske prester som vi blev
kjendt med i Avignon. Vi hadde gaat tiifots hele
veien —.
Vi kom til staden like før fasteindgang. Da holder
folket i sydlandene store veitsler og gjestebud — de
kalder det carne vale. Da render vinen, rød og hvit,
som elver i tavernhusene, og folk danser ute om natten
og har blus og baal paa de aapne pladsene. Der er
vaar i Italia da, og blomsterne kommer i enger og ha
ger, og kvinderne smykker sig med dem og kaster
roser og violer ned til folk som gaar paa gaterne —
de sitter oppe i vinduerne og har hængt tepper av silke
og gudvæv fra karmen utover murenes sten. For alle
husene er av sten dernede, og ridderne har sine borger
og faste huser midt inde i staden. Der er vist ingen
bjarkøret eller lov om byfred i den byen — men de
og tjenestesvendene deres slaas i gaterne saa blodet
render —.
Der laa et slikt kastel i den gaten, der vi bodde, og
den herren som raadet for det het Ermes Malavolti.
Det skygget hele den trange veiten der vort herberg
laa, og rummet vort var mørkt og koldt som fange
hullet i en stenborg. Ofte naar vi gik ut, maatte vi
klemme os ind til muren mens han red forbi med sølv
bjelder paa klærne og en hel sveit av væbnede sven
der, og lort og raattenskap skvat under hoverne, for
der i landet kaster folk alt træk og smuds ut for dørene
bare. Gaterne er kolde og mørke og trange som berg
skorter — ligner litet de grønne stræterne i byerne
vore. I de gaterne holder de skeid den tiden der er
carne vale — lar vilde arabiske hester rende i kap —.»
Presten sat litt, saa tok han paa igjen:
«Denne herr Ermes hadde en frændekone boende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0195.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free