Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
206
f
!
væven sin, alt imens hun traadte vuggen smaat og
sagte.
«Skal du ikke gaa tilro?» spurte hun engang uten at
snu hodet. «Du er vel træt, Ulf?»
Manden reiste sig, stelte litt med varmen og kom
bort til husfruen. Han satte sig paa bænken midt imot
hende. Kristin saa, han var ikke saa forsviret som
han pleiet, naar han hadde været i Nidaros nogen
dager.
«Du spørger ikke om tidender fra kaupangen en
gang du, Kristin,» sa han og saa paa hende, fremlutet
med albuerne paa laarene.
Hendes hjerte kom til at banke av frygt — hun
skjønte paa mandens miner og væsen, at nu var der
igjen tidender som ikke var gode. Men hun svarte med
et blidt og rolig smil:
«Du faar berette, Ulf, har du spurt noget?»
«Aaja —.» Men han fandt først skreppen sin, pak
ket ut de tingene han hadde hentet til hende i byen.
Kristin takket ham.
«Jeg skjønner, du har spurt nyt i kaupangen,» spurte
hun litt efter.
Ulf saa paa den unge husfruen — saa vendte han
sine øine til det bleke, sovende barn i vuggen.
«Sveder han altid slik i hodet?» spurte han sagte
og tok varsomt bort paa det fugtigmørke haaret. «Kri
stin — den tiden du blev gift med Erlend — det brevet
som blev sat op om boskipnaden mellem dere, lød
ikke det slik at du skulde raade seiv over hans til—
gave og morgengave-godset dit?»
Kristins hjerte banket sterkere, men hun mælte ro
lig:
«Det er ogsaa slik, Ulf, at Erlend har altid raad
spurt mig og søkt mit samtykke til alle handeler med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>