- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
229

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

229
Han som hadde trodd saa visst, den dagen han fik
Kristin til egte og til eie for Gud og mennesker —
da skulde alt vondt være strøket ut av hans liv saa
aldeles at han vilde glemme det nogen gang hadde
været —.
Han maatte være slik, at han taalte ikke noget rig
tig godt og rent nær sig. For Kristin — ja siden hun
var kommet ut av synden og urenheten, som han hadde
ført hende ind i — hun hadde været som en engel fra
Guds himmerike. Mild og trofast, sagtmodig, duelig,
værdig til hæder. Æren hadde hun ført ind igjen paa
Husaby. Hun var blit igjen den hun hadde været hin
sommernat, da det skjære unge jomfrublod føiet sig
ind under hans kappe der i klosterhaven og han hadde
tænkt, mens han kjendte det fine unge legeme mot sin
side — djævelen seiv kunde ikke nenne at krænke dette
barn eller volde hende sorg —.
Taarerne strømmet nedover Erlends ansigt.
— Da var det vel sandt, som de hadde sagt ham,
presterne, at synden aat op en mands sjæl som rust
— for han hadde ikke levende ro eller fred her hos
sin elskede søte — bort fra hende og alt hendes læng
tet han —.
Han hadde graatt sig bort i en halvdøs, da han san
set at hun var oppe og gik paa gulvet, bysset og nyn
net.
Erlend sprang ut av sengen, snublet i mørke over
nogen børnesko paa gulvet, frem til hustruen og tok
Gaute fra hende. Gutten skrek i, og Kristin sa klagende:
«Nu hadde jeg næsten faat ham til at sove!»
Faren ristet det skrikende barn, gav ham nogen slag
i enden — og da gutten skrek endda værre, hysset han
paa ham saa haardt at Gaute forfærdet braatagnet.
Slikt var ikke overgaat ham før i hans liv —.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free