- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
320

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

320
Og Gaute hadde Lavrans været saa glad i. Nei, sa
Erlend det var vanskelig nok, slik som det stod
til med hende — for Ragnfrid at faa en barnkone i
gaarden, mens hun hadde sin husbond paa sotte
sengen — og for dem med den nyfødte hjemover.
Enten maatte hun sætte barnet til opfostring paa en
av Lavrans’ gaarder, eller hun maatte bie paa Jørund
gaard til det blev sommer — men da maatte han reise
hjem i forveien. Han holdt det frem for hende, op
og op igjen, men han strævet for at tale rolig og
indtrængende.
Saa kom han i tanker om at han burde føre med fra
Nidaros ett og andet som vermoren kunde trænge til
gravøllet — vin og voks, hvetemel og paradisgryn og
slikt. Men endelig kom de dog avsted, og naadde frem
til Jørundgaard dagen før Jardtrudmesse.
Men det blev saa rent anderledes for Kristin at være
hjemme, end hun hadde tænkt.
Hun maatte være storglad for hun hadde faat se sin
far endda engang. Naar hun husket paa hans glæde,
da hun kom, og hvordan han hadde takket Erlend for
dette, saa var hun glad. Men hun følte at hun stod
utenfor saa meget nu, og det var såart.
Der var en snau maaned til hun ventet sig; saa for
bød Lavrans aldeles at hun fik række en haand til
hans pleie; ikke fik hun lov til at vaake hos ham om
nætterne med de andre, og ikke vilde moren taale at
hun rørte sig til den mindste hjælp i al travlheten.
Hun sat hos faren hele dagen, men det var sjelden
at de blev alene nogen stund. Næsten daglig kom
gjester tilgaards — venner som vilde se Lavrans Bjør
gulfssøn i live endda engang. Det glædet faren, endda
han blev svært træt av det. Han talte muntert og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0328.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free