- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
329

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

329
hadde endda ikke set mere end piltens ansigt. Hun
gjorde saa og la gutten bort i farens arm. Lavrans
strøk over det lille hvælvede bryst og tok en av de
smaa tætte hænder i sin:
«Underlig er det, frænde, at du skal staa i min
brynje — nu vilde du ikke fylde mere i den end en
mark i en hui nøt, og denne haanden maa vokse meget,
før den kan fatte om sverdhjaltet mit. Naar en ser
slike som denne svenden, saa kan en næsten skjønne,
Guds vilje med os var ikke at vi skulde bære vaaben.
Men du skal ikke bli meget større, du vesle, før du
længter efter at ta dem op. Det er de færreste mænd
født av kvinder som har saa stor kjærlighet til Gud
at de vil forsverge vaabenbyrd. Ikke hadde jeg det.»
Han laa litt og saa paa den spæde:
«Du bærer dine børn under et kjærlig hjerte, Kri
stin min — gutten er fet og stor, men du er blek og
smal som en vaand, og slik sa din mor det var med
dem alle, naar du var skilt fra dem. Ramborgs datter
var tynd og liten,» sa han leende, «men Ramborg blus
ser som en rose.»
«Endda tykkes det mig underlig at hun ikke vil ha
barnet sit ved brystet seiv,» sa Kristin.
«Simon vilde det ikke heller — han sier han vil
ikke lønne hende slik for gåven at hun skal tynes —
du faar mindes, Ramborg var ikke fulde seksten aar
endda. Og hadde neppe slitt ut barneskoene seiv, da
hun fik datteren — og aldrig hadde hun kjendt en
times vanhelse før — det er ikke underlig at hun hadde
kort taalmodighet. Du var voksen kvinde, da du blev
gift, Kristin min!»
Medett kom en voldsom graateri over Kristin — hun
visste neppe seiv, hvad hun graat slik for. Men det
var saa sandt — hun hadde elsket sine børn fra første

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0337.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free