- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
335

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Husaby - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

335
hadde set saa mange lys bli baaret til en død mands
baare.
Femte dagen begyndte gravøllet, det var overmaade
prægtig i alle maater — der var mere end hundrede
fremmede hester i gaarden og paa Laugarbru, ogsaa
paa Formo laa der gjester. Syvende dag skiftet ar
vingerne i enighet og venskap — Lavrans hadde seiv
ordnet alt før han døde, og alle fulgte nøie hans ønsker.
Næste dag skulde liket, som nu stod i Olavskirken,
føres ut paa reisen til Hamar.
Kvelden før — det var snarere ut paa natten —
kom Ragnfrid ind i aarestuen, hvor datteren laa med
sit barn. Husfruen var meget træt, men hun var klar
og stille i ansigtet. Hun bad tjenestekonene gaa ut:
«Fuldt er her i alle hus, men dere finder vel en
krok; jeg har hug til at vaake seiv over min datter,
denne sidste natten jeg er paa gaarden min.»
Hun tok barnet ut av Kristins arme, bar det bort
til aaren og stelte det til natten.
«Underlig maa det være for eder, mor, at skulle flytte
fra denne gaarden, hvor I har levet med min far i
alle disse aarene,» sa Kristin. «Jeg skjønner neppe
at I orker det.»
«Jeg orket nok meget mindre at gaa her,» svarte
Ragnfrid og vugget Lavrans liten i fanget, «og ikke
se far din færdes mellem husene.»
«Du har aldrig hørt hvordan det bar til at vi flyt
tet hit til dalen og kom til at bo her,» tok hun paa
om en stund. «Den tiden der kom bud, at Ivar, min
far, ventedes at skulle utaande, var jeg ufør til at
ride; Lavrans maatte reise nord alene. Jeg mindes
det var saant vakkert veir den kvelden han drog —
han likte alt dengangen saa godt at ride silde, naar
det var svalt; saa vilde han til Oslo om aftenen —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0343.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free