- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
383

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

383
mand som hadde levet et renere liv. Saa såart som det
krænket Kristin at høre slikt i sine umyndige sønners
mund, helst nu hun seiv gik slik, og faa vite at de
hadde lært dette av faren, saa var der endda et som
gav hende den bitreste smak i munden: hun skjønte
at Erlend var endda barnagtig nok til at mene, han
satte haardt mot haardt, naar han nu efter skammen
med datteren tok urene og sedesløse ord og talemaater
i munden.
Fru Gunna hadde fortalt hende at Margret hadde
faat et dødfødt guttebarn en stund før Olavsmesse.
Fruen vilde ogsaa vite at Margret skulde allerede ha
trøstet sig noksaa bra — hun enedes godt med Gerlak,
han var snil mot hende. Erlend gik til datteren, naar
han var i kaupangen, og Gerlak gjorde megen stas av
sin hustrufar, men Erlend var ikke synderlig villig til
at kjende den anden for frænde. Men Erlend seiv hadde
ikke nævnt sin datter hjemme paa Husaby, siden hun
for fra gaarden.
Kristin fik en søn igjen, han blev døpt Munan efter
Erlends farfar. I al den tid hun laa i lillestuen, kom
Naakkve daglig ind til moren med bær og nøtter som
han hadde plukket i skogen, eller kranser som han hadde
flettet av lægedomsurter. Erlend kom hjem da det nye
barnet var tre uker gammelt; han sat meget hos sin
hustru og strævet for at være blid og kjærlig — og
denne gangen klaget han ikke over at den nyfødte ikke
var et møbarn eller over at det var svakt og utrivelig.
Men Kristin svarte litet paa hans kjærlige tiltale, hun
var stille og fortænkt og bedrøvet — og det gik svært
langsomt for hende med at vinde igjen heisen denne
gang.
Hele vinteren igjennem skrantet Kristin, og barnet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0391.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free