- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
412

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

412
nu igjen skulde hun drages under i barnsnødens grund
brott — til hun bares op med et nyt barn i favnen;
hvor meget rikere og sterkere og modigere av hvert
barn, det skjønte hun først i kveld.
Og endda saa hun ikveld at hun var den samme
Kristin fra Jørundgaard som ikke hadde lært at taale
et umildt ord, fordi hun var blit vernet alle sine dager
av saa sterk og blid en kjærlighet. I Erlends hænder
var hun endda den samme —.
Ja. Ja. Ja. Det var sandt at hun hadde gaat og
husket aar ut og aar ind hvert såar som han hadde
slaat hende — endda hun hadde visst altid, at han
hadde ikke saaret hende som et voksent menneske vil
det andet ondt, men som et barn slaar til sin lekefælle
i leken. Hun hadde stelt med mindet om hver gang han
krænket hende, som man steller et eddrende såar. Og
hver ydmygelse han hadde bragt over sig seiv ved
at følge hvert sit hugskott — den ramte hende som et
svepeslag i holdet og den voldte hende væskende såar.
Det var ikke slik at hun med vilje og forsæt gjemte
paa nag mot sin husbond, hun visste at hun var ikke
smaasindet ellers, men hun blev det naar det gjaldt
ham. Naar Erlend var med i det, saa kunde hun intet
glemme — og hvert mindste risp i hendes sind blev
ved at svi og blø og svelle og verke, naar han hadde
voldt hende det.
Mot ham blev hun aldrig klokere, aldrig sterkere.
Hun kunde stride for at synes dygtig og djerv og from
og sterk ogsaa i sit samliv med ham — det var ikke
sandt at hun var det. Altid, altid hadde det klaget i
hende av længsel, hun vilde være Kristin hans fra
skogene ved Gerdarud.
Da hadde hun hellere villet gjøre alt som hun visste
var galt og syndig, end hun vilde miste ham. For at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0420.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free