- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
433

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

433
Simon mente at ha skjønt, Erlend seiv ventet ikke
andet og han syntes fattet paa at han maatte bøte
dyrt for sit vaagespil. «Naar kjyr ligger i myr, faar den
ta i ved rompen som eier,» sa han og lo litt. Ellers
hadde jo Erlend ikke kunnet si meget i en tredje mands
nærvær.
Simon undret sig seiv over at gjensynet med maa
gen hadde rystet ham slik. Men det vesle trange taarn
kammeret hvor Erlend bød ham ta sæte paa sengen —
den gik fra væg til væg og fyldte halve rummet —
Erlends ranke, smekre skikkelse, slik han stod ved den
lille lysaapning i muren — Erlend aldeles uræd, klar
øiet, ikke brydd hverken av frygt eller haab — det
var en frisk, kjølig, mandig kar, nu da alt det lumre
kingel av elskovskjæte og kvindfolktull var blaast av
ham. Endda det var kvinder og elskovshandel som
hadde bragt ham hit med alle hans djerve planer, som
var endt, endda før han hadde sat dem ut i verden.
Men det syntes Erlend seiv ikke at tænke paa. Han
stod som en mand, der har vaaget det dristigste spil,
tapt, og visste at bære nederlaget mandig og vel.
Og hans undrende og glade taknemmelighet, da han
saa maagen, klædte ham vakkert. Simon hadde da
sagt:
«Mindes du ikke, maag, den natten vi vaaket sam
men hos vor verfar. Vi gav hinanden vore hænder, og
Lavrans la sin haand oppåa — vi lovet hinanden og
ham at vi skulde alle dager staa sammen som brødre.»
«Ja.» Erlends ansigt lyste av smilet. «Ja Lavrans
tænkte vist ikke at du nogen tid skulde trænge min
hjælp.»
«Det var da rimeligst,» sa Simon urokkelig, «at han
mente, du i dine kaar kunde bli en støtte for mig, og
ikke at du skulde trænge hjælp av mig.-»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0441.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free