- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
447

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

447
skulde glemme al glæde ved sine egne gode kaar —
men det var underlig at gaa sammen med ham, her
han syntes saa glad og varm og tryg i hjemmet sit.
Uvilkaarlig hadde Kristin tænkt at Ulfhild Simons
datter skulde været lik hendes egen lille søster som hun
hadde faat navn efter — været lys og spæd og skjær.
Men Simons lille datter var rund og lubben, med kin
der som epler og mund som et rødt bær, snare graa
øine som lignet farens i ungdommen, og det vakre brune
og krøllede håar. Simon var svært glad i det væne,
livlige barnet sit og kry av hendes kvikke snak.
«Endda denne jenten er saa ljot og lei og styg,»
sa han, la sine hænder om hendes brystkurv og rullet
hende, mens han lettet hende op i veiret, «jeg tror det
er en bytting som troldene her oppe i kampen har lagt
i vuggen til mor din og mig, saa grim og grum en
unge er det,» saa satte han hende braat ned og gjorde
hastig tre ganger korstegn over barnet, som skræmt
av sine egne uforsigtige ord.
Hans frilledatter, Arngjerd, var ikke vakker, men hun
saa snild og forstandig ut, og faren hadde hende i følge
med sig saa ofte der var leilighet til det. Han roste
hendes dygtighet tidlig og sent — Kristin maatte se
i Arngjerds kiste, alt som hun allerede seiv hadde spun
det og vævet og sydd til sit hjemmefølge.
«Den stund jeg lægger denne datteren mins haand
i en god og trolynt fæstemands,» sa Simon og saa
langt efter barnet, «blir en av de gladeste dager jeg
har levet.»
For at spare utgifter og for at reisen kunde gaa fort,
vilde Kristin ikke ta med nogen terne og ikke
anden mand end Ulf Haldorssøn. Fjorten dager før
jul red saa hun og han fra Formo i følge med Simon
Andressøn og hans to unge, raske svender.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0455.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free