- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
469

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

469
Ønsket noget. Da han ikke fik svar — vist fordi Erlend
ikke orket si noget — tok han kappen tilside. Erlend
hadde bare linbrok og en skjortefille paa — og synet
av de optrutnede og misfarvede lemmer ophidset og ry
stet Simon som en uterlig rædsel. Han undret paa om
Erlend kjendte noget slikt — der kom en skygge av
rødme over ansigtet, mens Olav strøk med en klut, som
han dyppet iet vasfat, nedefter armer og ben. Og da
han la kappen over igjen, skubbet Erlend den tilrette
med nogen smaa rørsler av lemmerne og ved at dra kap
pen opover sig med haken, saa han var helt tildækket.
«Ja,» sa Erlend, han var nu litt mere lik sig seiv i
stemmen og smilet litt tydeligere om den bleke mund,
«næste gang — blir værre! Men jeg er ikke ræd — in
gen trænger være ræd — de faar ikke brutt noget ut
av mig — paa dette viset —»
Simon kjendte paa sig at manden sa sandt. Pinsler
vilde ikke kunne tvinge et ord ut av Erlend NikulaussØn.
Han som kunde gjøre og røbe hvad det skulde være i
hidsighet og tankeløshet, vilde aldrig la sig rokke en
haandsbred ved vold. Og han følte at den skam og
krænkelse som han kjendte paa en anden mands vegne,
var Erlend neppe seiv vår — han var opfyldt av en egen
sindig glæde ved at trodse sine bødler og tilfreds tryg
het for sin haardførhet. Han som altid faldt saa ynkelig
ned, naar han møtte en fast vilje, som seiv sagtens hadde
kunnet være grum i et øiebliks forfærdelse, svinget op,
nu da han i denne grumhet veiret en motstander som var
svakere end han seiv.
Men Simon svarte og snerret mellem tænderne:
«Næste gang — blir vel ikke! Hvad sier I, Olav —?>
Olav rystet paa hodet, men Erlend sa med en skygge
av sin gamle flaakjeftede kaathet i røsten:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0477.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free