- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Husfrue /
476

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

476
kjeft. Og jeg tænker han blir ved med det. Erling Vid
kunssøn,» sa han bønlig, «han er eders frænde — dere
var venner —»
Erling pustet kort og tungt etpar ganger:
«ja. — Simon Andressøn, har I fuldelig skjønt, hvad
Erlend Nikulaussøn hadde tat paa sig? Løse op dette
kongefelaget med svenskerne — dette styresættet som
aldrig har været prøvet før — som synes at bringe mere
og mere vantrivsel og vanskeligheter her i landet for
hvert aar som lider — finde tilbake til det gamle styret
som vi kjendte og vet at der er held og trivsel ved.
Skjønner I at dette var en klok og djerv mands raad —
og skjønner I at nu kan dette raadet vanskeiig tages op
av andre efter ham. Porse-sønnernes sak har han spildt
— andre mænd av kongsætten er der ikke som folk kan
fylke sig om. I vil kanske si, hadde Erlend ført frem sit
forsæt og bragt junker Haakon til Norge — saa hadde
han spillet mig i hænde. Stort længer frem end tillands
med gutten hadde disse — gutungerne — neppe evnet
at bære frem sit raad, uten sindige mænd hadde maattet
træde til og greie det som stod tilbake. Saan er det
— det tør jeg staa ved. Gud vet at ikke har jeg hat vin
ding, men snarere har jeg maattet sætte tilside omsor
gen for mit eget gods i de ti aarene jeg levet i uro og
møie og strid og plager uten ende — nogen mænd i dette
landet har skjønt saa meget, og med det faar jeg være
nøid —!» han slog sin haand haardt i bordet. «Skjøn
ner I det, Simon, at den manden som hadde tat slike
storraader paa sine skuldre, at ingen vet om ikke det
gjaldt velfærd for os alle i dette landet og for vore efter
mænd i lange tider — og la fra sig altsammen med bro
ken sin paa en horkjærrings sengestok. — Guds blod!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/2/0484.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free