- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
22

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22
at han vilde helst gaa for sig seiv og hjælpe sig seiv,
egen og tystladen hadde han været altid, aldrig syntes
at like det, naar hun vilde kjæle for ham. Hun hadde
trodd, han var den sterkeste av børnene hendes; en
liten strid, mørk stutekalv hadde Bjørgulf tyktes hende
ligne —.
Efterhvert hadde hun nok skjønt, hans syn var ikke
rigtig godt. Munkene hadde gjort noget med øinene
hans, da han og Naakkve var paa Tautra, men det
hadde nok ikke hjulpet —.
Han blev ved at være indesluttet; hun kom ingen vei,
naar hun nu fristet at drage Bjørgulf nærmere til sig.
Det gik faren likeens, saa hun — Bjørgulf var den éne
ste av sønnerne deres som ikke tok imot som en eng
tar mot solskin, naar Erlend gav sig av med dem. Bare
mot Naakkve var Bjørgulf anderledes — men naar hun
fristet at snakke med Naakkve om broren, veg han unna.
Hun visste ikke om det gik Erlend bedre her — skjønt
slik som Naakkve elsket sin far —.
Aanei, Erlends avkom bar gjerne vidnesbyrd om
hvem som var far. — Hun hadde set dette barnet fra
Lensviken, da hun var i Nidaros for sidste gang. Hun
møtte herr Baard paa Kristkirkegaarden; han kom ut i
følge med flere mænd og fruer og en terne
bar lindebarnet. Baard Aasulfssøn hote hende med
en hodebøining, stilt og høvisk, idet de gik forbi hende.
Fruen var ikke med —.
Hun hadde set barnets ansigt, et eneste blik. Men
det var nok. Det lignet nogen smaa barneaasyn som
hadde ligget indtil brystet hendes —.
Arne Gjawaldssøn var med hende, og han hadde ikke
kunnet holde sig fra at snakke — slik var nu han. Herr
Baards utarvinger blev ikke blide, da barnet kom til
sidste vinter. Men Baard lot det døpe Aasulf. Mellem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free