- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
42

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

42
Kristin sa, det var sandt. Han mælte:
«Jeg har hørt at det hænder, der farer forbud, naar
nogen stunder haardt efter en anden —. Ramborg og
jeg talte om det flere ganger, at hadde du været hjem
me, saa kanske du kunde visst raad —»
«Ingen av dere er kommet i mine tanker alle disse
dagene,» sa Kristin. «Du faar tro mig, Simon.» Men
hun kunde ikke se at det trøstet ham.
1 tunet sprang straks etpar huskarler ut og tok sig
av hestene. «Ja det er som da du f6r, Simon, det er
ikke værre,» sa den ene fort; han hadde set op i hus
bondens ansigt. Simon nikket; han gik foran Kristin
op mot fruerstuen.
Kristin saa nok at her var stor fare paa færde. Smaa
svenden laa alene i den store, fine seng, stønnet og pu
stet og slængte ustanselig hodet hit og dit paa puterne.
Han var glohet og mørkerød i ansigtet, laa med halv
aapne, glinsende øine og stred for at faa aande. Simon
stod og holdt Ramborgs haand, og alle kvinderne paa
gaarden som var samlet i stuen stimet omkring Kristin,
mens hun haandfor gutten.
Men hun snakket saa rolig som hun kunde og trøstet
forældrene av bedste evne. Det var nok styng. Men
nu var denne natten snart tilende uten at sotten hadde
snudd sig til værre — og det var denne krankhetens
natur at den vendte sig helst den tredje eller den sjette
eller den niende nat før hanegal. Hun bad Ramborg
sende alle tjenestekvinderne tilsengs uten to, saa hun
altid kunde ha uthvilte terner til at hjælpe sig. Og da
svenden kom fra Jørundgaard med lægesakerne hendes,
brygget hun en sveddrivende drik til gutten og slog en
aare paa foten hans, saa væskerne kunde trække litt
bort fra brystet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0048.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free