Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50
der i bygden — lutten graaner av gry, det lysner ind
over høerne. Da er det ikke lange veien — i lyse er
det ikke langt fra Formo til kirken. Og da hadde hun
seiv været indom hus længe. Men det bares for hende,
at da maatte hun være en anden end den hun var, da
hun gik ut —.
Hun visste — hadde det gjældt et av hendes egne
børn, da hadde hun ikke turdet ta paa sig at friste dette
yderste raadet. Snu Guds haand, naar han rakte den
ut efter en levende sjæl. Da hun sat over sine egne
syke smaabørn, da hun var ung og hendes hjerte blo
dig ømt, hadde hun prøvet at si, naar hun syntes, hun
maatte bryte ned i angst og hjertekval: Herre, du el
sker dem bedre end jeg — og ske din vilje —.
Men nu gik hun her mat og trodset sin egen ræd
sei __. Dette barnet som ikke var hendes, det vilde
hun berge, hvad hun saa berget det til —.
— For du ogsaa, Simon Darre, tok imot, da det gjaldt
det kjæreste du eiet paa jorden, mere end et menneske
kan ta imot med fuld hæder —.
Vil du, jeg skal ikke gaa —. Og han hadde ikke væ
ret mand for at svare, lnderst inde visste hun — døde
barnet, saa vilde nok Simon orke at bære det og. Men
hun hadde slaat ned paa ham i den eneste stund, hun
saa at han var paa nippet til at bryte sammen — hun
grep den og bar avsted med den. Den løndom skulde
hun ha med ham — at han visste, hun hadde ogsaa set
ham, engang han ikke stod fast paa føtterne sine —.
For han hadde faat vite for meget om hende. Av
den mand som hun vraket hadde hun tat imot hjælp,
hvergang det gjaldt at berge den hun valgte. Den bei
leren som hun kastet fra sig, det var manden som hun
hadde vendt sig til, hvergang hun trængte at nogen
skulde verge hendes elskov. Og aldrig hadde hun bedt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>