- Project Runeberg -  Kristin Lavransdatter / Korset /
92

(1920-1922) [MARC] [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Frændsømd — - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

92
nok Erlend efter, men dog paa en maate som om ikke
han seiv skulde være part i saken. Han svarte kort,
greit og veiledende, naar nogen vendte ordet til ham
— alt imens holdt han paa og skrapet med neglen nogen
fettflekker som var kommet fremme paa hans kjortel
barm, rettet paa sit belte, drog sine hansker mellem
hænderne og syntes at bie litt utaalmodig paa at maalet
skulde bli ført tilende.
De andre tok ved den ordning som Erlend hadde fore
slaat, og det var en som Simon kunde være taalelig
tilfreds med; han hadde neppe kunnet vinde noget paa
en retssak.
Men han var kommet i ulag. Han syntes seiv det var
altfor barnagtig, hvis han ærgret sig fordi maagen had
de skjønt saken og ikke han seiv. Det var rimelig at
Erlend visste bedre at tolke lovens ord og tyde uklare
brever, siden det i aarevis hadde været mandens em
bede at retvise folk og forske i tvistemaal. Men det var
kommet ham rent uventet: igaarkveld paa Jørundgaard,
da han snakket med ham og Kristin om dette møtet,
hadde ikke Erlend yttret nogen mening — han hadde
visst bare hørt efter med ett øre. Jo det var klart at
Erlend maatte være mere lovsterk end almindelige bøn
der — men det var som loven ikke rørte ham seiv, der
han sat og veiledet de andre med likesæl venlighet —
Simon fik en uklar kjendsel av at Erlend paa en eller
anden maate aldrig hadde vyrdet loven som rettesnor
i sit eget liv —.
Og saa var det saa rart at han kunde staa op slik,
aldeles übrydd. Han maatte da vite at dette ledet alles
tanker paa hvem og hvad han hadde været og hvordan
hans stilling var nu. Simon følte at de andre sat og
tænkte paa det — nogen harmet sig vel over denne
manden som aldrig lest ænse hvad folk tænkte om ham.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:59:28 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kristin/3/0098.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free